Medisin som vitenskap handler om å diagnostisere, behandle, kurere og forhindre sykdom, lindre smerte, forbedre og vedlikeholde helse, samt å praktisere denne kunnskapen. Medisin har fulgt menneskeheten siden dens begynnelse og i dag finnes det en rekke selskap, institusjoner og universiteter som driver den medisinske utviklingen fremover i en rasende fart. Utdannelsen er et seksårig profesjonsstudium som både er yrkesrettet og sterkt vitenskaplig forankret.
Medisinstudier i utlandet
Medisin er det faget flest studenter fra Norge velger å ta når de reiser utenlands. Hele 2050 nordmenn er registrert ved utenlandske medisinstudier med støtte fra Lånekassen. En av grunnene til at så mange velger å flytte utenlands er at antall søkere til medisinstudiet ved norske universiteter er stort og det er svært vanskelig å komme inn. Øst-Europa er et av de mest populære studiesteder for internasjonale medisinstudenter. Her foregår undervisningen på engelsk og levekostnadene er lave. Også USA er en populær destinasjon. I USA tar man først en lavere grad før man søker seg inn på selve embedtsstudiet. Man går så ut i lønnet turnustjenste som består av ett år ved ett sykehus og ett halvt år med allmennpraksis.
Medisinstudiets lengde og undervisningsopplegg varierer fra land til land, men går normalt over 5 ½ til 8 år.
Opptaksregler medisinstudier i utlandet
Fagliggrunnlag for opptak er omtrent samme som i Norge med tanke på både fagkombinasjon fra videregående skole, og oppnådde karakterer. De fleste land har begrenset opptak til medisinstudiet.
Avhengig av søkermengden vil opptakskravene variere fra år til år, og fra lærested til lærested.
Hvert lærested har som regel en egen opptakskomité som vurderer hver utenlandske søker individuelt. I motsetning til norske universiteter er ikke vurderingen bare basert på poengberegning. I enkelte land det er innført spesielle opptaksprøver for medisinstudenter, og noen land opererer med kvoter for utenlandske søkere. Noen steder er også et intervju en del av opptaksprosedyren.
Godkjenning – autorisasjon fra SAFH
For å praktisere som lege i Norge må man ha offentlig godkjenning fra norske myndigheter. Godkjenningen kalles autorisasjon og utstedes av Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell – SAFH (www.safh.no). Krav til medisinsk grunnutdanning er minimum seks år, eller 5500 timer. Søknad om autorisasjon sendes til SAFH etter endt utdanning.
Det skilles mellom utdanning fra land omfattet av EØS-avtalen og utdanning fra land utenfor EØS.
Utdanning fra EØS-land forutsettes å oppfylle kravene fra SAFH. Du kan også ta turnustjenesten i det landet du har studert i når landet er innenfor EØS, og du selv er statsborger i et EØS-land.
EØS-avtalen omfatter følgende land: Norge, Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.
Medisinstudenter med utdanning utenfor EØS
Har du tatt medisinstudier utenfor Norden eller utenfor EØS? Da må du avlegge den medisinske fagprøven før du kan få innvilget en midlertidig lisens. Den midlertidige lisensen varer inntil ett og et halvt år og innebærer at du kan praktisere som lege i denne perioden.
Den medisinske fagprøven kan du avlegge i slutten av femte studieår, eller i løpet av sjette. Prøven er lagt opp som en multiple-choice test og består av spørsmål innen syv fag: indremedisin, kirurgi, gynekologi, pediatri, psykiatri, nevrologi og klinisk farmakologi. Fagprøven arrangeres tre ganger i året, og man må melde seg opp to måneder i forveien.
OBS!! Kandidater med medisinutdanning fra USA, Canada og Australia blir vanligvis fritatt for fagprøven.
Når du har bestått fagprøven må du gjennomføre et tilleggskurs i fagene røntgendiagnostikk og blodtypekurs. Du får også undervisning i de ”nasjonale fagene” rettsmedisin, rettspsykiatri, reseptlære, forebyggende medisin, samt sosialmedisin. Videre kan du pålegges klinisk eksamen i fag du ikke har avlagt eksamen i ved ditt utenlandske lærested.
Søknaden om midlertidig lisens sendes til Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell – SAFH (www.safh.no), og du kan søke når det gjenstår ett år av din utenlandske utdanning. Når den midlertidige lisensen utgår, kan du søke om permanent lisens. Også denne søknaden sender du til SAFH.
Turnus
Alle medisinstudenter utenfor Norden og EØS skal ta turnustjeneste i Norge etter endt utdannelse. De skal også behandles likt i loddtrekningen om turnusplasser i forhold til studenter utdannet i Norge.
Unntak gjelder dersom landet du har studert i er innenfor EØS, og du selv er statsborger i et EØS-land. Er dette tilfelle har du mulighet til å ta turnustjenesten i det aktuelle studielandet.
Jobbmuligheter
En undersøkelse angående arbeidsmulighetene for utenlandsstudenter, "Utbytte av utdanning fra utlandet", utgitt av NIFU Step, viser at helsefaglige studenter, spesielt medisinstudentene, er den gruppen som raskest kommer ut i jobb etter endte studier. Undersøkelsen viser også at det ikke er noen forskjell på studenter som har tatt utdanningen i utlandet og studenter som har studert i Norge med tanke på hvor attraktive de er på arbeidsmarkedet.
Finansiering - hvor kan du studere medisin?
Du får støtte til medisinstudier i blant annet Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, Polen, Storbritannia, Danmark, Australia, USA og Canada. Lånekassen gir derimot ikke støtte til medisinutdanning utenfor Europa, Australia og Nord-Amerika. Ønsker du å studere utenfor disse områdene må du selv betale for både utdanning og levekostnader. I tillegg kan du få problemer med godkjenningsprosessen når du kommer tilbake til Norge.
Til slutt - litt generelt om vitenskapen medisin
Medisin er en bred vitenskap som mange yrker har hentet sine titler fra. Lege, sykepleier, jordmor, fysioterapeut, og biokjemiker er blandt de meste kjente titlene. Den medisinske sektoren har høy verdi også innenfor næringslivet. Eksportinntektene er store og industrien ansetter folk fra både inn- og utland og med forskjellig medisinsk bakgrunn. De som velger å drive medisin innen næringslivet går ofte en internasjonal og forskningsrettet karriere i møte. Utøvelsen av et moderne helsevesen avhenger av en stadig økende gruppe topp utdannede fagfolk. I dag finnes en hel rekke spesialiseringer og underspesialiseringer for leger.
Teoretisk og Klinisk medisin
Teoretisk medisin dreier seg om kroppen vår, dens funksjoner, og de sykdommer som kan ramme oss. Under området teoretisk medisin inngår blandt annet emnene farmakologi, biokjemi og sykepleie. Biokjemi er læren om kjemiske prosesser i levende organismer, mens farmakologi er læren om hvordan legemidler fungerer. Klinisk medisin, også kalt praktisk medisin, er det området som berører selve pasientkontakten. De som utøver klinisk medisin er leger, jordmødre, fysioterapeuter og lignende. Disse titlene er beskyttet av ulike lisenser.
Medisin – ett proffesjonsstudium
Utdanningen er yrkesrettet med ett sterkt vitenskapelig grunnlag. Studiets undervisningsplan er fastlagt og det finnes ingen valgmuligheter med hensyn til emner bortsett fra ved valg av hovedoppgave. Hvert semester tilsvarer ett emne, og det meste av undervisningen har obligatorisk oppmøte. PBL-undervisning, kurs i klinisk medisin samt utplassering på sykehus og andre helseinstitusjoner er viktige deler av undervisningen. Etter fullført utdanning skal man ut i turnustjeneste. Deretter jobber man i allmennpraksis eller som assistentlege ved et sykehus. Under denne perioden har man også mulighet til å spesialisere seg, noe som kvalifiserer til overlegestilling. Man kan også velge å gå i akademisk retning ved å ta en doktorgrad, dr.med (doctor medicinae).
