Psykologi - læren om psykologiske prosesser
Psykologi som fagområde kan deles inn i to grener. Den ene er klinisk psykologi, og er for deg som ønsker å bli psykolog. For å bli en lisensiert psykolog, kreves en profesjonsutdanning innen psykologi. Den andre retningen er en mer samfunnsvitenskaplig, hvor for eksempel organisasjonspsykologi, sosialpsykologi og psykologi som vitenskap kan inngå. Eksempler på dette er utdanninger innen business og ledelse, adferdsvitenskap, kognitiv adferdsterapi, sosiologi, terapi, pedagogikk også videre.
Psykologi kan man altså studere på forskjellige nivå, og ved ulike skoler. Felles for alle psykologer er at de er opptatt av mekanismene bak menneskelig samhandling og kommunikasjon, hvordan tenking foregår, samt hva som skjer i hjernen når vi sanser, føler, tenker og handler. Psykologer er også opptatt av psykiske lidelser, samt barns utvikling.
Hva er psykologi?
Definisjonen endres i takt med emnets vitenskaplige utvikling, og psykologi som fag har alltid vært preget av forskjellige perspektiver. De fleste psykologer er likevel enige om at det grunnleggende psykologiske spørsmålet er hvordan man kan beskrive, predikere og endre tanker, følelser og handlinger hos grupper og individer.
Profesjonsstudiet i psykologi
Tittelen psykolog er en beskyttet yrkestittel. Kun en seksårig profesjonsutdannelse ved universitetene gir rett til tittelen psykolog. Legitimering av psykologer er en garanti på at man har gjennomgått en godkjent psykologiutdanning samt at man har utført praktisk tjenestegjøring.
Studiet gir en grundig opplæring i generell psykologi, psykopatologi og terapi, innholder en stor del praksis, og avsluttes med innlevering av en selvstendig vitenskaplig hovedoppgave.
Godkjenning – Psykologistudier i utlandet
Dersom du skal jobbe som psykolog i Norge, trenger du autorisasjon fra Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAFH). Ønsker du å studere psykologi i utlandet er det derfor viktig å kontrollere at du får en godkjent psykologieksamen som gir rett til å praktisere yrket hjemme i Norge.
Ettersom psykologi som fag ikke er regulert gjennom direktiver, i motsetning til for eksempel medisin, kan studiene variere vesentlig fra land til land. Konsekvensen blir derfor at en utdanning tatt i utlandet må vurderes mot det norske profesjonsstudiet i psykologi, får du får tildelt lisens her hjemme. Fag eller praksis du ikke har tatt gjennom din utenlandske utdanning, men som finnes i profesjonsstudiet, må du ta ekstra når du kommer hjem. Det kan dreie seg om mange tilleggskurs.
Psykologistudier i Norden – Godkjent!
Ettersom profesjonsstudiene i psykologi i Norden holder samme standard, vil en autorisasjon som psykolog i et annet nordisk land danne grunnlag for norsk autorisasjon. Mange velger derfor å ta utdanning i Norden. Danmark er da mest aktuelt fordi de andre landene setter høye karakterkrav eller undervisningen foregår på islandsk og finsk.
Spesialisering
Som ferdigutdannet psykolog kan man velge å spesialisere seg. Eksempler på spesialiserings områder kan være bedriftspsykologi, klinisk psykologi, neuropsykologi, eller pedagogisk psykologi. Mange psykologer velger også å videreutdanne seg til psykeoterapauter. Spesialiseringen skjer over en femårsperiode der men følger bestemte videreutdanningskurs, skriver en vitenskaplig artikkel, samt jobber som psykolog.
Norsk psykologiforening
Interesseorganisasjonen for psykologer er Norsk Psykologforening. De representerer sine medlemmer overfor arbeidsgivere, bistår i lønnsspørsmål og gir juridisk rådgivning.
Bachelor og master studier – gir ikke tittelen psykolog!
Man kan også velge å studere psykologi ved å ta en bachelor og master i psykologi, men siden disse studiene ikke har noen innføring i klinisk psykologi gir de ikke grunnlag for den yrkesbeskyttede tittelen. Med en bachelor/master utdannelse kan man for eksempel satse på en karriere som organisasjons- og bedriftskonsulent.
Psykolog som yrke
En psykolog jobber med mennesker på alle ulike plan, og kan jobbe innen en rekke områder; krise og katastrofe, psykoterapi, kriminelle og narkomane, business, familie og par, barn og ungdom for å nevne noen.
De fleste psykologer i Norge jobber innen helsesektoren. Der jobber de med områder som medisin, habilitering, omsorg og psykiatri. De undersøker, behandler, samt arbeider med rådføring og veiledning. Også en hel del psykologer jobber innen førskolen og skolen, sosialtjenesten og fengsler. Arbeidsoppgavene er da ofte håndtering av personal men også utredning og behandling. Innen rettspsykiatrien arbeider psykologer oftest med utredninger. Mange psykologer velger også å forske og undervise.
Framtiden
Psykologenes arbeidsområder blir hele tiden bredere samtidig som etterspørselen etter deres tjenester øker. Mange psykologer kommer i fremtiden til å jobbe utenfor de tradisjonelle helseområdene.
Det blir også stadig mer vanlig for psykologer å drive privatpraksis. Denne tendensen kommer til å fortsette i fremtiden.
