Dyrepleier
Dyrepleiere bruker sin kompetanse i dyrehelse og dyrevelferd til å stelle og behandle syke og skadde dyr. De tilrettelegger for veterinæren som operer dyrene og gir råd til og kommuniserer med dyrenes eiere, som også gjør dyrepleie til et serviceyrke. Som regel jobber dyrepleiere mest med kjæledyr, men kan også møte på arbeid med forsøksdyr, produksjonsdyr og eksotiske dyr.
Hvor kan jeg jobbe?
Som autorisert dyrepleier har du kompetansen til å jobbe på steder som spesialiserer seg innen dyrefag. Det vanligste er å jobbe på dyreklinikk eller med forskningsdyr, men du kan for eksempel også jobbe på legemiddelfirmaer, hestesentre, zoologisk hage og fôrleverandører.
Hvordan blir jeg dyrepleier?
Dyrepleier en beskyttet yrkestittel, som vil si at du må fylle opp bestemte krav for å oppnå autorisasjon. For å bli dyrepleier må du fullføre og bestå en 3-årig bachelor i dyrepleie. Det er Mattilsynet som ved endt utdanning behandler søknaden om autorisasjon som dyrepleier.
Opptakskrav
For å kvalifisere til opptak på dyrepleierutdanningen må du ha generell studiekompetanse, i tillegg til bestemte realfagskrav. Realfagskravet består av matematikk R1 eller matematikk S1+S2 i kombinasjon med ett av følgende:
- Fysikk 1 og 2
- Kjemi 1 og 2
- Biologi 1 og 2
- Informasjonsteknologi 1 og 2
- Geofag 1 og 2
eller - Teknologi og forskningslære 1 og 2
Hva lærer jeg i utdanningen?
Målet med utdanningen er å gjøre deg i stand til å behandle og pleie syke dyr. Du vil derfor lære om og få kompetanse i grunnleggende veterinærmedisinske kjernefag. Studiet inkluderer også kunnskap om hygiene, kommunikasjon og kundebehandling.
Utdanningen inkluderer blant annet følgende fagområder:
- Anestesi
- Anatomi
- Dyrevelferd
- Farmasi / farmakologi
- Fysiologi
- Sykdomslære
Praksis
En del av utdanningen består av klinisk praksis. Vanligvis vil du ha én praksisperiode per år, hvor teori og praksis knyttes sammen. Flere av dyrepleierutdanningene i Norge tillater deg å gjennomføre deler av praksisen i utlandet. Ved noen skoler må du ta initiativ og finne praksisplasser i utlandet selv. Pass derfor på at praksisen du mottar vurderes som jevngod med den du ville gjennomført i Norge. Ta kontakt med studieveileder på din skole om dette gjelder deg.
Studere i utlandet
Når Mattilsynet vurderer søknader om autorisasjon som dyrepleier, vurderes den opp mot NMBUs utdanning i dyrepleie. Utdanningen du velger bør derfor dekke de samme kompetansekravene som denne utdanningen, både kravene til teori og for klinisk praksis. Flere dyrepleieutdanninger i utlandet er på videregående nivå, så les nøye gjennom utdanningsinformasjonen og pass på at du søker rett utdanning. En utdanning på høgskolenivå i utlandet kan godkjennes og gi deg autorisasjon som dyrepleier dersom den vurderes som jevngod med den norske.
Utveksling skjer i de fleste tilfeller under praksisperioden. Hvor mange uker eller måneder utveksling som tilbys, varier mellom utdanningsinstitusjonene. Les derfor utdanningsbeskrivelsen for å finne ut av hvor lang utveksling du kan ta. Du kan for eksempel utveksle til USA, Canada, New Zealand, Australia og flere andre land i Europa.
Videre utdanning til veterinær
Dersom du fullfører bachelor i dyrepleie, kvalifiseres du til å søke opptak til den fireårige veterinærutdanningen. Dette krever at du har bestemte valgfrie fag. Ditt respektive universitet eller høgskole har informasjon om hvilke fag du må ha for å kvalifisere til å søke.
Kortere dyrepleieutdanninger
Du kan også ta kortere kurs innen dyrepleie. Avhengig av hvilket kurs du velger, kan du lære om dyrevelferd, atferd, dyrehelse, fôr, etologi eller dyrehelse. Du kan for eksempel ta kortere kurs og utdanninger for å bli dyresekretær, dyrefagarbeider eller dyrlegeassistent. Fokuset ligger oftest på mindre kjæledyr, men du vil også lære om store dyr, produksjonsdyr og eksotiske dyr.
De kortere utdanningene gir ulike jobbmuligheter avhengig av hvilket fokus utdanningen har. Vanlige jobbmuligheter er blant annet dyreoppdrett, gårdsarbeid, på dyrepark, i dyreklinikk eller innen opplevelse og turisme.
